Redmist skrev:

Patney skrev:

Rundet Metroid Fusion på en dag (bare at jeg startet på lørdagskvelden og fullførte søndag), og jeg likte det veldig godt. Er mange som sier at det suger, men jeg koste meg hvertfall! Det når ikke helt opp til Super Metroid så klart, det ble litt for lineært, noe kjedelig musikk og jeg hatet hvordan alle vanlige fiender er pissenkle og så BAM er bossene helt overkill.

Jeg har fortsatt ikke spilt Super, så kan ikke sammenligne, men synes også Metroid fusion er knall. Jeg hadde bare spilt Metroid 2 i serien først da, så var allerede vant til å tenke på det som lineært. Liker også å tenke på det som en direkte oppfølger til Metroid 2, i og med SR-388 og det greiene. Og det er MYE bedre enn Metroid 2.

Husket noen tracks veldig godt, så gadd youtube dem.
http://www.youtube.com/watch?v=PWDq5fPffwQ - Sector 1
http://www.youtube.com/watch?v=xmEgxun5 … re=related - Serris
http://www.youtube.com/watch?v=pncPr8Ah … u_in_order - ENVIRONMENTAL TENSION, tydeligvis
http://www.youtube.com/watch?v=V7UoIvts … u_in_order - Facing a huge reaction

Forresten, du har også spilt Shadow Complex, ikke sant? Jeg vipper mellom om jeg skal laste ned det eller Symphony of the Night først, hva metroidvania-spill angår. SotN er veldig overbevisende da, mindre grå militære med roboter og gønnere og mer hotte 2D-sprites av monstre.

Som en som er immun mot stemning, er ikke SOTN noe for deg.
Og jeg digget også Metroid Fusion. Likte det enda bedre når jeg spilte det etter å ha rundet Metroid 2. Eneste klage er kjedelige omgivelser og musikk.
Liker det bedre enn Zero Mission, men overgår selvsagt ikke Super Metroid (verdens beste spill).

Spilte litt mere Inazuma Eleven 2. Fantastisk dumt plott, men ellers gøyale kamper.

Gleder meg også vilt til Kingdom Hearts 3D: Dream Drop Distance etter å ha sett traileren fra Jump Festa.

Samme trailer fra Jump Festa, denne gangen med engelsk undertekst for de som ikke skjønner et ord japansk.

Redmist skrev:

Det ser morsomt ut, men også bananas. Hva er plottet til serien på dette tidspunktet? Har vært så mange spill, og virker som om mange inkorporerer de samme historiene, som Hercules og Pinocchio. DREAM EATER.

Dette er Keyblade Master Xehanort.


I slutten av Birth by Sleep tar han over hjertet og kroppen til denne fyren, som heter Terra. (Spoiler)


Slik at han blir til denne fyren (Terra-Xehanort eller Terranort). (Spoiler)

Etter forvandlingen har han stemmen til den japanske Solid Snake. Faren til denne japanske Solid Snake har forresten stemmen til Keyblade Master Xehanort

Xehanort får en hukommelsestap rett etter at han ble til Terranort, bla.a. fordi rustningen til Terra ga han juling. Så han blir simpelthen bare Xehanort. Etterhvert blir han læregutten til Ansem the Wise (som plukket han opp da Terranort mistet hukommelsen). (Spoiler)

Xehanort har på seg en hvit labfrakk.

På et eller annet tidspunkt etter at Terranort bestemte seg for å gi opp sitt hjertet til DARKNESS, splittes han inn i (Spoiler)

Ansem, Seeker of Darkness (IKKE Ansem the Wise), som er Terranort sin Heartless og lederen av alle Heartless (han har fortsatt den japanske stemmen til Solid Snake). Det er et lite unntak i Chain of Memories, hvor den virkelige Ansem the Wise bruker magi og forkler seg som Dark Ansem.

og

Xemnas, som er Terranort sin Nobody og nummer 1 i Organization XIII (Han har samme japanske stemmen som Charles vi Brittania fra Code Geass).

I Kingdom Hearts re: coded forteller Yen Sid til Mikke at fordi både Xemnas og Dark Ansem ble beseiret og kverket, så blir Master Xehanort gjenopplivet igjen. For å bekjempe Master Xehanort, bestemmer Yen Sid at Sora og Riku skal ta en eksamen for å bli fullverdige Keyblade Masters, som er plottet i Dream Drop Distance. Men mange av scenene fra spillet som vi har sett gir egentlig ikke så mye mening. Fordi både Sora og Riku møter Dark Ansem, Xemnas, Terranort (eller en yngre Xehanort). Det dukker også opp masse andre figurer som burde vært kverket og borte for lengst Tipper alt sammen i spillet egentlig er en drøm (noe lignende re: coded hvor nesten alt egentlig foregikk i en dataverden hvor Mikke "kontrollerte" en data-Sora), så alle fra The World Ends with You finnes ikke i det ordentlige Kingdom Hearts-universet :(((.

Eller har vi jo andre forvirrende småting som at Ventus fra Birth by Sleep ser prikk lik som Roxas (Sora sin Nobody), og at begge to har samme japanske stemmen som Neku. Det gjør ikke situasjonen noe bedre at alle tre er med i Dream Drop Distance på en eller annen måte. Vi ser også Vanitas (fra Birth by Sleep) sammen med Terranort (eller en yngre Xehanort), noe som heller ikke gir mening fordi Vanitas ble skapt av Master Xehanort som et resultat av at Master Xehanort tok ut DARKNESS fra hjertet til Ventus (Vanitas ble kverket av Ventus i en mental kamp som resulterte i at sistnevnte mistet sitt hjerte). Vanitas har forresten samme japanske stemme som Sora, ikke overraskende siden de egentlig ser prikk like ut.

Roxas har også en ufullkommen klone som heter Xion. Begge var medlemmer av Organization XIII, og de pleide å spise iskrem sammen Axel (dukker opp i traileren fra Jump Festa), som egentlig er denne fyrens Nobody (det er egentlig han som dukker opp traileren og beskytter Mikke mot angrepene fra Malficient). Forresten ser Xion mistenkelig lik Kairi (ja, de har samme japanske stemmen), Xion dukker også opp i en av trailerne til Dream Drop Distance (hun døde i DS-spillet 358/2 Days, HVA FAEN ER DET SOM SKJER???). Av skade for at ting blir enda mer WTF forvirrende (som at Riku i en periode blir Riku-Ansem), avslutter jeg her.

Men hvem spiller Kingdom Hearts-spillene for PLOTTET? Ikke jeg! Egentlig kan man oppsummere plottet i Kingdom Hearts med:

Eg har dei siste dagene spillt gjennom Saints Row: The Third, det er kanskje årets beste wrestlingspel, zombiespel. Og den beste speladaptasjonen av Tron eg har sett.


Dykk burde spille Saints Row: The Third.

坂田銀時 skrev:

KINGDOM HEARTS-OPPSUMMERING

Veriun skrev:

KINGDOM HEARTS-OPPSUMMERING 2

Hahah, hjelpesmeg. Her virker det som om det har vært mye retconning og tull ute og gått for å få alle karakterene med i nye spill. Tusen takk for at dere gadd skrive så mye! Har en bedre oversikt nå.

Har plukket opp igjen DS og Golden Sun: Dark Dawn siden det har vært mye reising i det siste. Jeg er på det punktet der verden har åpnet seg opp og jeg har tilgang til havet. Mildt målløs. Jeg er glad for spillets interne wikipedia, og kommer til å bruke det veldig flittig hvis folk fra starten av spillet(eller fra en halvtime før der jeg er) dukker opp igjen, for jeg har fullstendig glemt dem nå. Liker fortsatt Sveta best av partymedlemmene. Hun har ikke merkbart mer personlighet enn noen av dem(alle er veldig kjedelige og flate), men gameplaymessig har hun det kuleste og unødvendigste i spillet: Hun kan forvandle seg til en varulv(veldig furry) med en av magiene sine, og får et helt nytt sett med magi når hun gjør det, noe som tar én runde. Det er det rareste i verden i et spill der nesten alle kamper er én runde lang, spesielt siden alle magiene til varulven er dritkule. Det er en annen ting, Golden Sun 3 er enda enklere enn det Bioshock var. Kan skjønne hvorfor Adamant og Dadaph hater dette, for det er virkelig fryktelig enkelt. Kjeder meg, rett og slett. Alle animasjonene er veldig pene, men det er vanskelig å ha noe spenning når man er uovervinnelig og magiens mester og må slåss mot aper og firfisler. Dette spillets versjoner av Agatio & Karst/Saturos & Menardi er så enkle at de har veldig vanskelig for å virke truende. Kanskje Camelot bare ventet for lenge, jeg har vokst ut av målgruppen som aldri har spilt andre rpger enn pokemon. Det er ikke som om jeg har spilt en masse greier, Chrono Trigger, Persona 4 og et par Tales of-spill er mer det som har skjedd, men jeg liker Golden Sun mye mindre nå enn jeg gjorde da eneren og toeren var ute på GBA. Føles like over Breath of Fire i komplekse karakterer, men de prater en million ganger mer enn karakterene i det spillet gjorde slik at det er ekstra tydelig hvor flate de er.

坂田銀時 skrev:

Redmist skrev:

Hahah, hjelpesmeg. Her virker det som om det har vært mye retconning og tull ute og gått for å få alle karakterene med i nye spill. Tusen takk for at dere gadd skrive så mye! Har en bedre oversikt nå.

Men det jeg skrev (ble ganske forvirret selv da jeg leste over innlegget) var kun en brøkdel. Jeg gadd ikke en gang å nevne Kairi sin Nobody (Namine) og hvordan hun dukket opp, hvorfor Roxas ser prikk lik Ventus eller hvorfor Xehanort hentet DARKNESS fra hjertet til Ventus for å skape Vanitas.

Lala alalalaaalaa

Sist endret av Redmist (22/12 2011 20:51:56)

Alle elsker TWEWY da. Bortsett fra meg.

Spilte Mighty Switch Force i dag og her er min review:
Det er mighty fun.

Kakofoni skrev:

Har spilt masse masse Skyward Sword siste par-tre dagene. Bortsett fra da Dagmar tok strømmen. Deilig spill. I am thoroughly enjoying it. Lenge siden et Zelda-spill har gitt meg den feelingen jeg får av SS.

Samme her. Jeg satte det først på tidlig første juledag, og slo det ikke av før klokken ett kvelden etter. Det var bare digg å spille det.

Redmist skrev:

Spilte gjennom de to første verdnene i Rayman Origins med min yngste bror i stad(Jeg var Globox, for duh). Veldig artig, på samme måte som NEW Super Mario Bros. var, men mer craazy og kjappere. Gleder meg til å prøve 4-player, men ikke til å spille det alene. Er øyeblikkelig mye morsommere enn den forrige plattformeren jeg spilte; Kirby's Epic Yarn.

Lasse skrev:

Alle elsker TWEWY da. Bortsett fra meg.

Skal vi slåss, eller? Jeg likte det heller ikke noe særlig. Spilte det ikke utrolig lenge, så ikke helt rettferdig, men spillet fram til flaggermusbossen var ikke noe jeg syntes var kult.

Du telles ikke da, for du liker nesten ikke noe.

Fikk Bastion og Cave Story+ via Steam fra to venner og rundet begge. Gøyale spill. Rundet også Persona 3 Portable. Ellers nevner jeg at musikken til sistebossen er knall, og jeg foretrekker de fleste av låtene til jentehelten framfor guttehelten.

Wiping All Out > Mass Destruction
Time > Want To Be Close
A Way of Life > When the Moon's Reaching Out Stars
Danger Zone > Master of Tartarus

Når det gjelder åpningssangene uuuuh, litt vanskelig å velge.

Pursuing My True Self (P4) > Soul Phrase (P3P) > unbreakable tie (P2:IS) > Burn My Dread (P3) > P3 FES > Dream of Butterfly (Persona)


Nå som jeg er ferdig med P3P, så er det kanskje på tide å plukke opp Skyward Sword igjen (stoppet i Eldin Volcano). Spilte også litt Final Fantasy XIII-2, men gode gud, plottet suger balle. Square Enix bør seriøst sparke Motomu Toriyama...ikke at de har så mange andre alternativer å velge mellom når det gjelder å skrive scenariet til FF-spillene deres.

Patney skrev:

Enda en som digger TWEWY! Tror det er favorittspillet mitt til DS som ikke er en port/remake.

INTERNET HIGH FIVE!

Patney skrev:

Og ellers er jeg dritsjalu på den artbooka der, alt jeg har er den som fulgte med den amerikanske versjonen av Persona 4 (som er dritdigg) og den lille greia som kom med Catherine (selvsagt også amerikansk siden såvidt jeg vet har det ikke kommet hit enda, og den var litt kjip i forhold).

Fikk boka på tirsdag. Det er 4-5 sider med intervju nesten bakerst i boka, med en eksklusiv tegning av Aegis (den på forsiden), ellers er det masse tegninger fra P3(P)/P4 (cover-art, tegninger til forsider etc), og andre småting som Soejima har jobbet med.

Redmist skrev:

Jeg likte det heller ikke noe særlig. Spilte det ikke utrolig lenge, så ikke helt rettferdig, men spillet fram til flaggermusbossen var ikke noe jeg syntes var kult.

Flaggermusbossen? Det er hvor mange timers spilling? 1-3 timer av et spill som tar alt fra 30 til 60 timer å runde? Nei nei, du får gjøre deg selv en tjeneste med faktisk å spille spillet, du har tross alt bare skrellet en liten bit av eplet.

Redmist skrev:

Mitt yndlings-RPG på DS er Chrono Trigger, men kanskje Radiata Historia eller Disgaea-porten forandrer det når jeg får spilt dem. Kommer ikke på så mange andre som ikke er gamle FF-ports eller veldig retro-aktige, som Dragon Quest 9 og 4 Warriors of Light. Kanskje Pokemon??

Kult, snakker vi om å rangere RPG til DS?

1. The World Ends with You
2. Chrono Trigger
2. Dragon Quest V: The Hand of the Heavenly Bride
4. Shin Megami Tensei: Devil Survivor
5. Mario & Luigi: Bowser's Inside Story
6. Radiant Historia
7. Tales of Hearts - Anime Movie Edition
8. Pokémon White
9. Dragon Quest IV: The Chapters of the Chosen
10. Final Fantasy IV

Og resten i rekkefølge, men ikke i topp 10.

坂田銀時 skrev:

Redmist skrev:

Jeg likte det heller ikke noe særlig. Spilte det ikke utrolig lenge, så ikke helt rettferdig, men spillet fram til flaggermusbossen var ikke noe jeg syntes var kult.

Flaggermusbossen? Det er hvor mange timers spilling? 1-3 timer av et spill som tar alt fra 30 til 60 timer å runde? Nei nei, du får gjøre deg selv en tjeneste med faktisk å spille spillet, du har tross alt bare skrellet en liten bit av eplet.

Du tar ikke feil, burde gi det et tosifret tall med timer før jeg dropper det. Hadde nok vært mer inni det hvis jeg likte stilen mer. Synes de moderne japanske låtene var bedre i Persona enn det de her var.

坂田銀時 skrev:

Redmist skrev:

Mitt yndlings-RPG på DS er Chrono Trigger, men kanskje Radiata Historia eller Disgaea-porten forandrer det når jeg får spilt dem. Kommer ikke på så mange andre som ikke er gamle FF-ports eller veldig retro-aktige, som Dragon Quest 9 og 4 Warriors of Light. Kanskje Pokemon??

Kult, snakker vi om å rangere RPG til DS?

5. Mario & Luigi: Bowser's Inside Story

Jeg hadde helt glemt Bowser's Inside Story. Det er et veldig artig spill. Har spilt for få av de andre til å si noe særlig om dem, har unngått Dragon Quest/FF fordi jeg spilte treeren til man dro til landet under skyene og ikke syntes det var kjempebra mens Adamant(Og Dadaph?) var stor fan. Er redd de kommer til å ha like flate karakterer som Golden Sun, men med flere i stedet for færre Random Encounters og med vanskelighet i stedet for mye prat. Trenger ikke bety noe at det ikke er dypt, I guess, Chrono Trigger er jo min fav, men der likte jeg veldig godt kampsystemet sånn at det var en glede å spille. Frykter at Dragon Quest-serien er mer Breath of Fire enn den er Chrono Trigger, altså. Det er mer urettferdig enn behandlingen min av TWEWY da, så får spille ett av dem en gang og teste.
(Jeg liker også Akira Toriyamas designs mye bedre som sprites i CT enn jeg liker dem som 3D-modeller/tegninger. Skrudde av cutscenene.)

Kan støtte musikkrangeringen din, spesielt

坂田銀時 skrev:

Wiping All Out > Mass Destruction

ANGELIN'
Jeg hadde ikke hørt Danger Zone før, og den er kul. Minner litt om Decisive Battle fra Devil Summoner 2.

Naeras skrev:

Beyond Good and Evil har blitt påbegynt. Jeg kan ikke huske sist jeg var borti et spill med så mye personlighet karakterene imellom. Virker veldig bra etter et par timer.

Digger hovedpersonene. Synes selve spillet er ganske rart, for etter den første dungeonen har alle masse STEALTH. Litt synd du begynte spille det nå, siden spillet har en cliffhanger. På den annen side kommer sikkert toeren i 2030 hvis den noen gang dukker opp 8I Har du kommet til den beste låta ennå?

Sist endret av Redmist (29/12 2011 15:38:43)

Spilte 90 minutter Portal 2 i dag. Liker det allerede mye bedre enn eneren. Siden jeg spilte det så sent som i sommer, hadde jeg blitt spoilet alle de morsomste vitsene og twistene. Var fortsatt anstendige puzzles, men uten en story jeg ble spesielt involvert i var det ikke på langt nær så fantastisk som alle i hele verden hadde hypet det til. Toeren er mye mer artig med en gang fordi jeg ikke vet hva som kommer til å skje, og alle vitsene er nye for meg. Wheatley er skjønn, GladOS er skjønn, alt er bra, de puzzlene der man må hoppe langt nedi et hull for å komme ut et annet raskt gjør meg ikke kvalm lenger, alt er bra.
Her kommer twisten i mitt eget liv: spilte dette på Xboxen til en kamerat jeg var på besøk hos. Må altså spille alt igjen selv ganske snart, og da er nok ikke alt like fresht mer.

Skyrim - Det er tidsfordriv uten sidestykket. Jeg er åpenbart en Katt som mot sin formodning er en mektig kriger med sverd og bue. Men det har seg slik at jeg skulle på en fjelltur, som endte med at jeg drakk meg full med en random og våknet på andre siden av mappen uten å vite hva faen som har skjedd. Med andre ord, dette er likanes.