Faktisk igang med en sak der jeg skal spille alle Zelda-spillene på nytt, i rekkefølgen de kom, og skrive om dem. Så langt har jeg kommet meg gjennom eneren og halve toeren. Dette kan ta sin tid.
Uansett, kortversjonen:

The Legend of Zelda
Fantastisk førstespill. Fikk det da jeg var 9 og rundet det noen måneder senere. Holder seg fortsatt godt, forutsatt at man setter seg litt inn i hvordan spillet faktisk er skrudd sammen(man MÅ ikke brenne hver eneste busk i spillet for å finne alt)

Zelda 2: Adventure of Link
Jeg liker dette faktisk bedre enn det første, men det er meg. Fikk det da jeg var 9, men klarte det ikke før jeg var 12. Ikke fordi det var for vanskelig(jeg kom faktisk til slutten), men fordi det var ett hint jeg ikke skjønte fordi engelsken min ikke var god nok. Ikke på langt nær så vanskelig spill som folk skal ha det til. Mer lineært enn eneren, men mestringsfølelsen er deiligere.

A Link to the Past
Min tidligere favoritt i serien. Perfekt, så og si. Kan diskuteres om designet på hulene kunne vært bedre og mer tematisk, men det er omtrent det jeg kommer på.

Link’s Awakening
Fikk ikke spilt dette særlig før for et par år siden. Ikke like godt som LttP, men fortsatt et fantastisk spill.

Zelda: Wand of Gamelon
Rundet. Bedre enn sitt rykte, fin grafikk og flott musikk iallefall. Kontrollen suger, men det er ikke spillets feil.

Link: Faces of Evil
Ikke like bra som Gamelon, mer kunstig langt og mer grindete(snøballer/ildkuler) Bortsett fra det, er det ikke så dumt.

Zelda’s Adventure
Rundet, og laget den ene FAQen(kartet) på Gamefaqs. Ikke bra, føles mer som en middels dårlig ROMhack enn et Zelda. Det svakeste av CD-i-spillene.

Ocarina of Time
Alle andres favoritt, men synes selv det er tatt igjen av flere av de andre spillene. Det er fortsatt veldig bra, men er småplukk her og der.

Majora’s Mask
Jeg ønsker virkelig å elske dette spillet, men jeg gruer meg faktisk til å måtte spille det igjen. Savesystemet ødela det nesten helt for meg sist, da jeg mistet strømmen etter vanntempelet og måtte ta hele driten på nytt. Rørte ikke spillet på uker. Hadde jeg kunne savet skikkelig, ville jeg gjort det sånn 3-4 ganger underveis, men nope, man mister all progress hver gang man lager en skikkelig save. Bortsett fra det, flott stemning og tids-systemet er genialt.

The Windwaker
Synes Gamecube-spillet bare var sånn midt på treet, men remaken fikset alle mine problemer. Nå synes jeg dette er blant de beste. Grafikken har også holdt seg skummelt bra.

Minish Cap
Kun spilt en gang, emulert da det kom(fordi jeg ikke hadde en GBA på det tidspunktet). Husker det som middelmådig, og altfor lett. Likte heller ikke skurken. Ser frem til et gjensyn og ny vurdering.

Twilight Princess
Vet ingen er enige med meg, men jeg mener dette er det beste av 3D-spillene. Fantastisk atmosfære og kanskje det beste tempel-designet i hele serien. Lineært? Jepp, det har problemer, men ingenting som ødelegger.

Phantom Hourglass
Jeg syntes dette var ok. Et svakt Zelda-spill, men et ok spill, om det gir mening. Jeg likte faktisk kontrollen, og tempeldesignet var det ingenting galt med, annet enn at man måtte ta hovedtempelet femti ganger da...

Spirit Tracks
Dette kunne, og burde vært bedre enn overnevnte, hadde det ikke vært for det forferdelige tog-minispillet. Når "oververdenen" i et Zelda-spill kan bli redusert til ordet "minispill", burde det alene være et varsko, men dette "minispillet" er på kanten av å være uspillelig. Ødela spillet helt for min del. Gruer meg til gjensynet.

Skyward Sword
Jeg likte ikke dette. Det hadde gode ting, som kontrollen, og tempel-designet. Men dette hadde alle problemene til Twilight Princess, ganger hundre. Lineært som pokker, og all frihetsfølelsen fra tidligere var borte. Legg på frustrerende minispill og SNIKE-elementer, så har man nok til å holde meg unna fra å spille dette igjen med det første.

Link Between Worlds
Forberedt på å mislike dette, da LttP var min favoritt, og jeg så på dette som en "billig håndholdt cash-in" for å tjene litt penger på dumme nostalgikere som meg. Jeg tok heldigvis 100% feil, og tror kanskje dette er min nye favoritt i serien. Jeg kommer iallefall ikke på en eneste ting jeg misliker.

De jeg ikke har spilt, eller rundet:

Oracle of Seasons
Ikke spilt, eier på 3DS

Oracle of Ages
Ikke spilt, eier på 3DS


Four Swords
Ikke spilt, har 3DS-versjonen.

Four Swords Adventure
Ikke spilt, men eier.

Link’s Crossbow Training
Testet i 10 sekunder en gang, husker ingenting. Må skaffes.

Sist endret av Dadaph (28/04 2014 22:47:36)

The Legend of Zelda
Spilte bare litt Wii, men skjønte ingenting også døde jeg så jeg gadd ikke mer.

The Legend of Zelda II: Link's Adventure
Spilte på emulator, men likte det ikke.

The Legend of Zelda: A Link to the Past
Spilte på Wii, tok vel bare en dungeon før jeg ikke skjønte hva jeg skulle også slutta jeg.

The Legend of Zelda: Link's Awakening (DX)
Lastet ned til 3DS, tok noen dungeons også ble jeg stuck.

The Legend of Zelda: Ocarina of Time (3D)
Spilte det først når jeg var seks, men jeg tørte ikke og ta forest temple, så rundet det ikke før jeg var sånn 14.

The Legend of Zelda: Majora's Mask
Spilte dette også når jeg var liten, men jeg fikk sjokk når en skulltulla datt ned fra taket, så da kunne jeg ikke spille det mer. Rundet det når jeg var 15 på Wii.

The Legend of Zelda: Oracle of Seasons
Gøy spill, men ble støkk i 5 eller 6 dungeon så stoppet og spille det.

The Legend of Zelda: Wind Waker
Fikk det når jeg var sånn 9-10, rundet det faktisk.

The Legend of Zelda: Minish Cap
Veldig bra spill, rundet det.

The Legend of Zelda: Four Swords Adventures
Hadde det mye gøy med dette spillet, rundet det med søstern og noen venner.

The Legend of Zelda: Twilight Princess
Jeg likte det, men jeg fikk ikke den Zelda-fealen når jeg spilte det. Runda det når jeg var 13.

The Legend of Zelda: Phantom Hourglass
Runda det, men likte ikke veldig gameplay mekanismen og temple of the ocean king.

The Legend of Zelda: Spirit Tracks
Likte det mye bedre enn Phantom Hourglass, runda det et år etter jeg fikk det. (Ble støkk et sted, men hvis jeg hadde hatt den amerikanske versjonen hadde jeg skjønt med en gang hva jeg skulle gjøre! Teksten på en sånn tombstein var helt annerledes på den versjonen)

The Legend of Zelda: Skyward Sword
Det var helt greit, men ikke noe jeg likte sånn veldig godt. Mest pga motion controls. Runda det et år etter jeg fikk det.

The Legend of Zelda: A Link Between Worlds
Veldig bra spill! Rundet det på noen uker.

The Legend of Zelda: Four Swords Anniversary Edition
Gøy lite spill og spille med venner.

Sist endret av MysteryT (05/01 2014 15:05:55)

Ocarina of Time (N64 og GC Collector's edition)
Her er nostalgiafaktoren ekstrem høy, så jeg liker det kanskje mer enn jeg burde. Historien er ganske plain, og kanskje litt kjedelig.

Majora's Mask (N64 og GC Collector's edition)
Så fort dette kom ut, følte jeg det danket OoT ut ganske fort. Det var (og er fremdeles) det skumleste Zeldaspillet for meg. Spilte store deler av det da det kom ut, men er vel rundt 5 år siden jeg rundet ordentlig det første gang. Minuset her var savesystemet, måtte spille lenge før man kunne save og det gjorde at jeg sjeldent fikk spilt med mindre jeg hadde fri. Det hang seg også et par ganger, og det gjorde frustrasjonen stor.

Wind Waker (GC og litt Wii U)
Jeg var vel en av de få som falt for grafikken så fort det ble annonsert. Jeg syntes det er vanskelig å ha et favorittspill, men jeg tror det må være dette. Både pga grafikken, stemningen og en tydelig historie. Karakterene likte jeg også. Så er det all utforskingen da.

Phantom Hourglass (DS)
Som en fortsettelse av WW, var jeg veldig spent. Spillet er bra, og Linebeck er artig. Fremdeles litt av den koselige stemningen WW hadde, men ikke det samme. Ocean King-tempelet hatet jeg, og gjentatte besøk gjorde at det ofte tok noen år mellom hver gang jeg plukket opp spillet. Også var det i en del situasjoner hvor jeg ikke skjønte helt hva som skulle gjøres (puzzles ofte)

Spirit Tracks (DS)
Spirit Track går hakket over PH. Rett og slett fordi jeg likte det unike med toget og historien virket mer troverdig. Var også endel sidequests å gjøre innimellom. Det er to ting jeg mislikte; det ene var panfløyta (?), systemet funket ikke ordentlig etter uttallige forsøk. Var ofte random om det ble godkjent. Her ble også spillet lagt bort en god stund før jeg gadd å gjøre noe. Så var det noen av reisene, og spøkelsestogene som ofte gjorde det unødvendig tricky å komme seg mellom to steder. Dette spillet var også fylt med gåter og puzzles min treige hjerne aldri forsto.

Twilight Princess (Wii)
Twilight Princess var jeg i utgangspunktet skeptisk til. Det virket unødvendig mørkt og dystert. Kjøpte meg ikke Wii før etter noen år etter release, så det ble litt utsatt. Jeg likte spillet veldig godt. Kom relativt godt inn i settingen, men jeg mislikte kontrollen litt. Jeg var heller ikke grusomt begeistret for endel av utstyret man fikk underveis. Men spillet hadde masse stemning, og det setter jeg pris på.

Skyward Sword (Wii)
Et fargerikt Zelda-spill igjen. Jeg likte rollen Zelda hadde som gjorde at det fristet å redde henne. Jeg fikk også litt av "gamle Zelda"-spillfølelsen av denne som gjorde det artig. Ny vri på en del ting. Koselig, men alvorlig.  Spillet var også mye lengre enn jeg trodde. Da jeg trodde det var slutt, åpnet det seg plutselig flere steder. Det eneste negative, var den litt meningsløse følelsen av at det nesten etter hvert tempel ble en slags "Sorry, but the princess is in another castle". Man var alltid for sent ute. Dessuten synes jeg reisen mellom stedene var unødvendig upraktisk.

Jeg har også spilt mye av andre Zeldaspill, men aldri fullverdig rundet dem (ALttP, Link's Awakening, Oracle-spillene + litt to første). Men har som plan å endelig få spilt dem ferdig i år. Så fikk jeg 3DS ganske nylig, så har enda ikke fått prøvd ALBW.

Sist endret av JamiChi (19/02 2014 14:13:46)

Runda Phantom Hourglass ein av dagane som var, litt kjedeleg sisteboss. Greit spel, men eg huskar ikkje veldig masse frå starten av det no.

Eg var visst enda nærmare slutten enn eg trudde, var ein halvtime så kom rulleteksta.

Dadaph skrev:

Oppdatert posten min nå som jeg faktisk har spilt og rundet alle tre CD-i-spillene. Wand of Gamelon anmeldte jeg nettopp for Spillmuseet(anmeldelser av de to andre kommer iløpet av de neste ukene).

Men helt ærlig spiller jeg heller CD-i-spillene igjen, ja, Zelda's Adventure også, fremfor de to DS-spillene.

Menne Spirit Tracks var jo bra!
Phantom Hourglass var bæsj pga Temple of the Ocean King.

Misforstå meg rett. Jeg tolererer DS-spillene. Synes kontrollen er god, og tempel-designet er som vanlig upåklagelig.
Men de er langt fra perfekte. Misliker minispillene og subquestene.

Spirit Tracks spesielt har æren av å være det eneste Zelda-spillet med en oververden jeg virkelig hater, og som drepte hele spillet for meg. Et minispill der man prøver å unngå å kræsje med slemme tog. Og dersom man feilberegner og kjører inn på feil spor, vil man være maktesløs i å gjøre noe lang tid før det slemme toget kommer og dreper deg.
Bare det at man kan kalle oververdenen i et Zelda for et "minispill" burde være et varsko nok. Dessverre.

CD-i-spillene, iallefall plattformspillene, er i det minste korte og enkle. Det som irriterer med dem, annet enn kontrollen, er ikke gamebreakere.

kekrot skrev:

Eg likar overworlden i Spirit Tracks eg, om du køyrer inn på feil spor har du som regel god tid til å stoppe og rygge tilbake igjen. Likte spelet bedre enn PH. Koselegare stader (og musikk). Men så likte eg bedre Zelda II enn enaren også.

Alt er bedre med ST.
Musikken, stedene, fargene, Zelda, dungeons osv.
Var ikke så veldig fan av seilingen i PH. Why fix something that isn't broken? (Wind Waker seiling var perfekt)