Ja, jeg tror(vet) at religion forsvinner gradvis, og tror at verden vil bli et bedre sted. Ikke bare på grunn av mangel på religion, men av alle menneskers (noenlunde) enighet da vi lever i et (til slutt fullstendig) globalisert samfunn, sett at arten overlever lenge nok.
Jeg tror ikke vi på noen måte "burde" ta vare på religion i all fremtid, og jeg tror heller ikke det kommer til å skje, fordi religion i stor grad er et arvelig fenomen som kommer fra konservativt tenkende foreldre, og ikke noe man som regel resonnerer seg frem til.

Jeg tror religion kommer til å eksistere like lenge som mennesker. Mennesker vil alltid være på jakt etter å finne ut svaret på alt, og om det finnes en skaper eller ei blir nærmest et paradoks lik høna og egget. Vi kommer mest sannsynlig aldri til å finne svaret på det, med mindre vi "runder" universet eller en eller annen guddommelig skapning bestemmer seg for å vise seg. Men da kan men vel igjen undre seg hvem som skapte denne gudommelige skapningen med mindre den har en eller annen logisk forklaring på alt.

Hvorfor vi eksisterer er vel et spørsmål som gnager i de aller fleste før eller siden i løpet livet. Noen slår seg til ro med at det bare er tilfeldigheter og at universet alltid har eksistert eller startet med "big bang", mens andre synes det er et for dårlig svar og føler seg mer trygge med at det er planlagt av noe vi ikke kan forstå. Kanskje det er frykten for å dø og at man ikke vil komme til live igjen med mindre man tror på et eller annet som er drivstoff for religioner? Ikke vet jeg. Jeg kommer ihvertfall ikke på noen religioner som ikke har en positiv beskrivelse av hva som skjer etter døden.

Hvorvidt religioner er årsaken til mange kriger og elendigheter er tilsynelatende ganske opplagt. Det er vel mer enn en krig som er startet eller en bombe som har gått av i "Guds" navn. Men er det religionene som er årsaken? Jeg vil heller si at det er menneskene som missbruker religioner for å få fram sitt budskap eller å vinne mer land. Det blir som å si at pistoler dreper folk. Det er ikke pistolene, men menneskene som sikter og fyrer av som dreper. Motivet for drapet er som oftest urelevant for pistolen.

Chibini skrev:

Ukulele skrev:

Motivet for drapet er som "oftest urelevant" for pistolen.

Så pistolen har en indre emosjonell konflikt når den jammer seg? Synes den setningen var litt morsom.

Haha Hvem vet? Kanskje alle ting egentlig har følelser og tar valg, bare at de har litt vanskeligheter med å uttrykke seg? Vi lever tross alt i en underlig verden.

Men fra spøk til revolver; Poenget med setningen var vel å få fram at en religion i seg selv ikke har noe motiv om å drepe folk, men heller folkene. (Tror kanskje du skjønte dette, men rakk ikke å utdype resonnementet i stad grunnet forelesning, så jeg fortsetter likevel). Religion handler som regel, så vidt jeg vet, om det å handle etisk riktig og lære seg selv å kjenne. Det som skaper konflikter er vel at det er små variasjoner i etikken og i historier fra religion til religion og fra tolkning til tolkning. Hvis man ser på hovedetikken i en hver religion er det vel ingenting som tyder på at de forskjellene er god nok grunn til å slåss. Men da kan man undre seg om konfliktene allikevel kunne vært unngått hvis man ikke hadde hatt religioner.

Jeg tror mennesker allikevel fint klarer å finne små forskjeller store nok til å hakke på hverandre. Noen fine eksempler: hudfarge, meninger, økonomisk tilstand, POLITIKK, neselengde, innover/utover-navle osv. Det er plenty å ta av. Dessuten tror jeg at dersom vi ikke hadde hatt religioner ville det vært mange som hadde blitt frustrerte og ikke hadde sett meningen med livet. "Gud" vet hva de kunne finne på da. Religion gir dessuten en, kall det gjerne falsk, trygghet for mange. Det gir mot og motivasjon til personer som kanskje ellers hadde gitt opp. Det er også mange utskudd som finner roen etter et kriminelt liv gjennom religion. Det skaper også et fellesskap for mange som kanskje ellers ikke ville hatt det på noen måte. Det er bare en bitteliten promilleandel av religiøse som faktisk er ekstremister og utøver vold i religionens navn.

John Lennon virker veldig overbevisende når han synger låta "Imagine", men jeg tror ikke det er så lett som han synger, selv om jeg absolutt skulle ønske det. Det kan hende religion sakte men sikkert dør ut. Religionens største nemesis vil jeg tro er mangfoldet og den økende friheten og kunnskapen til folk. Hvis man lever gjennom barndommen uten at man blir prakket på religion skal det en del til før man eventuelt bestemmer seg for å melde seg inn i noen form for menighet. Det at det er så mange forskjellige religioner, og enda flere undergrener, gjør det nærmest umulig å føle en tilknytning til en bestemt. I Norge har vi ikke lenger statskirken, og på skolen lærer man vel snart(allerede??) like mye om hver hovedreligion. Kanskje all religion til slutt fusjonerer til en hovedreligion der man bare tror at det er en "skaper" og man bør være snill, og at bibelen og andre hellige skrifter like så godt kunne være eventyr av Asbjørnsen og Moe så lenge moralen var god?

Sist endret av Ukulele (22/03 2013 16:00:31)

Religion et valg? Hva om det døde ut? Da har man vel ikke det valget lenger?
For da er det ingen som vet om religion lenger. Og religion overlever fordi det går fra foreldre til barn, og sånn fortsetter det, og som du sa, menneskets søken etter de store spørsmålene.

Så da må det nødvendigvis være et arvelig fenomen?

Reinsdyr skrev:

De som tror på religionen er så stae at vi kommer nok til å dø ut før all religionen forsvinner.


For min del kan de skje godt begge veier. De kan beholde det, eller hive det.


Bare fordi det finnes en skaper, betyr det ikke at vi alle skal slikke ræva til skaperen.

Én ting er sikkert, og det er at det bare finnes én sannhet. Det er ikke sånn at noen blir sendt til himmelen med Jesus, andre sendt til den 7. himmel med jomfruer, andre til helvete, noen dør og råtner i jorden uten følger, mens noen blir gjenfødt. Det er alle enig om. Hvorfor kan da alle være skråsikre om at de selv har rett? Man kan vel like gjerne si at vitenskap er arvelig. Alt vi leser og lærer har blitt funnet ut før, og det tar vi utgangspunkt i. Ingen her opplevde 2. verdenskrig, vi stoler på det vi ser og hører. Dette var for å sette det i perspektiv (ikke tro jeg er en idiot som betviler det som blir sagt, det gjør jeg ikke.). La oss si at alle bøker om vitenskap, historie og religion hadde blitt kastet og brent, i tillegg til at alle foreldrene i hele verden dør ut: Historien ville vært "utryddet" og ting hadde ikke skjedd. 2. verdenskrig ville ikke vært en realitet lengre, likeså bibelske historier. Hjulet måtte blitt oppfunnet på nytt!

De som tror på religion og ikke er vel minst like stae som deg.

Link and Zelda skrev:

Ukulele skrev:

Jeg tror religion kommer til å eksistere like lenge som mennesker. Mennesker vil alltid være på jakt etter å finne ut svaret på alt, og om det finnes en skaper eller ei blir nærmest et paradoks lik høna og egget. Vi kommer mest sannsynlig aldri til å finne svaret på det, med mindre vi "runder" universet eller en eller annen guddommelig skapning bestemmer seg for å vise seg. Men da kan men vel igjen undre seg hvem som skapte denne gudommelige skapningen med mindre den har en eller annen logisk forklaring på alt.

Hvorfor vi eksisterer er vel et spørsmål som gnager i de aller fleste før eller siden i løpet livet. Noen slår seg til ro med at det bare er tilfeldigheter og at universet alltid har eksistert eller startet med "big bang", mens andre synes det er et for dårlig svar og føler seg mer trygge med at det er planlagt av noe vi ikke kan forstå. Kanskje det er frykten for å dø og at man ikke vil komme til live igjen med mindre man tror på et eller annet som er drivstoff for religioner? Ikke vet jeg. Jeg kommer ihvertfall ikke på noen religioner som ikke har en positiv beskrivelse av hva som skjer etter døden.

Hvis vi definerer religion som en holdning til spørsmålet "finnes det en skaper?", så tviler jeg ikke på at det blir med oss i lang tid. Religion bærer (dessverre?) med seg mye annet vås som jeg håper, og har trua på, at vil minke.

Religion er vel definert som troen på noe overnaturlig? Å kun tro på at det finnes en skaper er vel fortsatt en religion. Tror ikke det må være masse vås for at det havner under definisjonen.  Men jeg er helt enig. Det er mange synspunkter i mange religioner som er langt ifra nødvendige.

Link and Zelda skrev:

Ukulele skrev:

I Norge har vi ikke lenger statskirken

Jo.

Har jeg missforstått? http://www.dagbladet.no/2012/05/14/nyhe … /21593869/
Fant et svar selv: "Etter grunnlovsendringene 21. mai 2012 avholdes ikke lenger kirkelig statsråd, og det er etter dette ikke krav til medlemskap i Den norske kirke for statsråder. Staten er nå konfesjonsfri, og for Den norske kirke medfører dette i første omgang at biskoper og proster ikke lenger utnevnes av regjeringen (kirkelig statsråd), men av kirkens egne organer (Kirkerådet og bispedømmerådene). Med ny grunnlovstekst vil ikke lenger staten ha en "offentlig religion", og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn likebehandles. Den norske kirke vil likevel være i en særstilling, da den "forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten" (Grunnlovens § 16)."
Jeg tok feil og tar det på min kappe. Tok visst det jeg leste på dagbladet og flere andre nettaviser som god fisk. Men etter endringene som ble gjort i grunnloven henger "statskirken" i en usedvanlig tynn tråd.

Link and Zelda skrev:

Vitenskapen bygger på premisser som sørger for at vi faktisk vet om det vi finner ut stemmer. Å betvile vitenskapelige fakta vil være ren idioti, mens å betvile at en enkelt gammel bok er Guds eneste sanne ord, vil være (sunn, i mine øyne) skepsis.

Hæ? Var du idiot før i tida om du betvilte årsaksforholdet mellom inntekt og lykke, etter at studier liksom hadde gjort det opplest og vedtatt at «slik var det»? Den vitenskapelige metode oppfordrer per definisjon til skepsis. Å aldri (eller svært sjelden) ta noe for gitt er et av de aller viktigste konseptene forskere forholder seg til. Antar at du mener at den vitenskapelige metode i motsetning til fortolkning av antikvare brev bygger på grundig og kritisk evaluering av data i et mylder av uavhengige instanser over tid, men akkurat den formuleringen der ble noe vel lettvint.

Ellers virker det som om sekularisering og (tendens når det gjelder) folkereligiøsitet forveksles; en viss grad av global sekularisering er noe vi nok kan håpe på at vil være tilfelle om relativt få år, men selv om noe forskning viser at antall mennesker som identifiserer seg selv som religiøse når direkte utspørt minker noe, er det ikke grunnlag for å tro at religion noen gang kommer til å forsvinne helt av den grunn (da skal det iallfall for det første ha skjedd jævlig mye på teknologifronten, og fattigdom må nok ha blitt fullstendig utradert - helst bør vi òg nok bare ha bomba Midtøsten tomt for livsformer, da en hovedsakelig religiøst betinget konflikt nedi der som kjent har vært stillestående i nær 60 år (i samme periode som verdenen vår har gått gjennom en helt ekstrem teknologisk utvikling, som gjør det litt morsomt å snakke om modernisering som motgifta for religiøsitet)).

Læren i ymse religioner er uhyre konstant og statisk over tid. De fortolkninger av gamle skrifter som læres bort skal ikke betviles, det er liksom litt av poenget. Det er naturlig at tilhengere vil motsette seg endring.

Det går an å håpe på en verden hvori folk generelt klarer å behandle hverandre vettugt uten å frykte helvete, eller slutter å ta livet av hverandre bare fordi de har et litt vel kjærlig forhold til usynlige venner, men foreløpig er det litt som å håpe på en verden hvor «INGEN BLIR SYKE <3 <3». Når muligheten til fri religionsutøvelse er definert som menneskerett av FN blir det litt vanskelig å tvinge noe avhold på folk, og selvfølgelig er det slik at religiøse mennesker som får unger vil være tilbøyelige til å innvie poden i en verden hvor det gjøres klart at karen i skyene er han som bestemmer. Inntil videre er den tradisjonelle, naturlige formen for reproduksjon tross alt òg den dominante, så akkurat dette vil nok fortsette.

Ellers ser jeg ikke helt hvorledes global sekularisering ikke er det eneste som teller om man først er inne på dette temaet. Dette med å for eksempel utarbeide samfunnsrelevante lover istedenfor å basere seg på to tusen år gamle skrifter (eller bl.a. å ikke gi offentlig stønad til organisasjoner med religionspolitiske motiver) er et fantastisk viktig prinsipp, men hvorvidt naboen ønsker å be til den kristne eller muslimske Gud (eller til Vishnu, eller ikke i det hele tatt) bør være meg som opplyst menneske rivende likegyldig så lenge vedkommendes holdninger blir holdt personlige og iallfall ikke søler over i et eventuelt offentlig embete.
Ved å fokusere på dette styrer man liksom utenom den religionsfilosofiske biten - da å skulle utlede meningen med livet uten å kunne støtte seg på gammel fantasi som moderne realitet hadde blitt skikkelig krise - som strengt tatt ikke har noen praktisk betydning, og velger å forholde seg til den verden vi lever i.

Forøvrig mener jeg personlig at religiøs fanatisme uansett konkret utøvelse utvilsomt bør belønnes med henrettelse uten rettsak, men det får være så.

Sist endret av rubyloc (24/03 2013 05:58:31)

LOS.A skrev:

Ukulele skrev:

Har jeg missforstått? http://www.dagbladet.no/2012/05/14/nyhe … /21593869/
Fant et svar selv: "Etter grunnlovsendringene 21. mai 2012 avholdes ikke lenger kirkelig statsråd, og det er etter dette ikke krav til medlemskap i Den norske kirke for statsråder. Staten er nå konfesjonsfri, og for Den norske kirke medfører dette i første omgang at biskoper og proster ikke lenger utnevnes av regjeringen (kirkelig statsråd), men av kirkens egne organer (Kirkerådet og bispedømmerådene). Med ny grunnlovstekst vil ikke lenger staten ha en "offentlig religion", og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn likebehandles. Den norske kirke vil likevel være i en særstilling, da den "forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten" (Grunnlovens § 16)."
Jeg tok feil og tar det på min kappe. Tok visst det jeg leste på dagbladet og flere andre nettaviser som god fisk. Men etter endringene som ble gjort i grunnloven henger "statskirken" i en usedvanlig tynn tråd.

På hvilken måte sier sitatet ditt at du tok feil? Folkekirke (evt. folkereligion) eksisterer, etter det jeg har forstått, som den institusjonen hvis religion flertallet av befolkningen i en populasjon har som sin egen. Statskirke (-religion?) omhandler derimot en eller annen slags form for en stats (grunn)lovsfestede tilhørighet til religionen.
Norge har ikke lenger statskirke.

Ser at sitatet kanskje er litt missvisende. Humanetisk forbund oppsummerer bra! http://www.human.no/Aktuelt/Nyheter/201 … atskirken/

Thomas skrev:

Uh, hæ? Du er klar over at du nettopp senkte deg selv uendelig mye lavere enn "reiligiøse fanatister"?

Hehe, nei, selvfølgelig er folkesuverenitetsprinsippet (og med det ymse rettstatsprinsipper) viktig, men for å inkorporere litt menneskelighet i samtalen og ikke bare lire av seg tørr rasjonalitet følte jeg det greit å påpeke hvor uhørt det for meg virker å skulle påstå at mennesker som er grenseløst ubrukelige på alle plan fortjener å bli behandlet som artsfrender.
Føl gjerne at religiøse fanatikere er noe mer å samle på enn malariamygg, men personlig er jeg bare grenseløst lei av at folk tar livet av seg selv og/eller andre på bakgrunn av en eller annen skrudd fortolkning av religiøse tekster, at Jehovas Vitner kommer på døra med en moralpreken jeg ikke har bestilt, eller i det hele tatt at folk skal ha behov for å holdes under pisken av en evig frykt for straff for å oppføre seg som OK mennesker - hele røkla burde vært avvikla for lenge siden.
Det vil ikke si at jeg mener man bør gå fra bygd til bygd og samle opp alle de religiøse før man drukner dem etter tur i det lokale svømmebassenget, men at jeg for eksempel støtter ymse lands etterretningstjenesters og forsvars pågående innsats når det gjelder jakten på Al Qaida-topper og slikt.
Ellers kan du nok ta deg faen på at religion (og iboende promilledel fanatisme) ikke forsvinner inntil det skjer noe svært drastisk i verden. Nok om det!

Link and Zelda skrev:

Jeg tenkte jo på lang sikt da, i tråd med trådstarter, hvor det jo også ikke er urealistisk at ingen blir syke.

Det er klart. I min bok er det bare ikke spennende å teoretisere om utopier, og jeg føler at trådstarter annetstedsfra fikk OK dekning på det han åpnet med.

Sist endret av rubyloc (24/03 2013 18:00:12)