Chibini skrev:

Med andre ord kan man anta at det er bra?

Kanskje det.

Mer Fate of the World. Klarte endelig første oppdrag etter mye om og men. Ble mye lettere å holde økonomi og teknologisk utvikling gående når jeg slutta å være fancy og bare kjørte på med å øke utvinning av olje og kull med en gang, men resultatet var en litt for høy økning i global temperatur, tre meter høyere vannstand, lite is på polene og litt for mange kjente dyrearter utryddet.

Åja, og mer Deus Ex. Satser på et rifles/computers-build for øyeblikket, som betyr at jeg fungerer både med sniper, hagler og angrepsrifler samt kan herpe stort sett alt av sikkerhetssystemer. Det funker fett, de eneste virkelige utfordringene jeg møter er når jeg glemmer å skru på armor-augmenten min og totalnekter å bruke medpacks fordi jeg er gnien. Spillet er fremdeles dritbra.

坂田銀時 skrev:

Redmist skrev:

坂田銀時 skrev:

Mens jeg ennå har bittelitt igjen av oppgaven min.

Spill Resonance of Fate, det er gøyalt.

Wow, Resonance of Fate er jammen crazy til å være så grått. Dette er ikke min humor, men har vurdert det fordi det skal være spesielt. Nok et spill til min xbox der pistoler er hovedretten, da 8'( Er vel dette som skjer når jeg kjøper meg en konsoll der knappene foran på kontrollen kalles triggers.

Shush. Det er ett par pistoler og maskingeværer, men ikke så mange. Og man kan få ganske interessante resultater når man skal sette sammen forskjellige deler til pistolene/maskingeværene. Dessuten bruke du ikke skulderknappene til å fyre av gunneren (er tross alt et JRPG som inneholder litt strategi og action). Du kan også kle deg ganske...vilt, hvis du vil. Plottet er litt rotete og vanskelig å følge. Vanskelighetsgraden er også ganske ujevn. Men hvis du liker JRPG (med ikke fullt så hjernedøde kamper som Dark Dawn), så anbefaler jeg spillet på det sterkeste. Hvis ikke kommer jeg muligens til å fyre av med min trofaste magnum. Siste setningen var så klart ikke seriøst, duh.

Har hørt mange som klager på dette spillet, men prøvde det selv i dag, og må si så langt virker det ganske digg.
Ser også ut som jeg valgte feil når jeg tok japansk tale.

Enig i at det er et kult spill, og at BioShock Infinite blir bra, men apropos vanskelighetsgraden, så klarte jeg faktisk ikke komme meg inn i spillet før jeg satte den opp så høyt som det var mulig, og slo av gjenopplivningskamrene. Synes definitivt det er spillet på sitt beste, og det samtidig som jeg vanligvis ikke i det hele tatt setter pris på å gjøre ting vanskelige for meg selv. Du blir nemlig slik tvunget til å optimalisere ethvert sammenstøt, hvilket faktisk også gir spillet det kreative elementet det påskryter seg å ha i kampsammenhenger, og Rapture føles faktisk veldig truende noe som, i hvert fall for min del, samtidig også gjør at fortellingen og alt annet blir mer overbevisende følelsesmessig. Dessuten blir du også tvunget til å undersøke alt og alle etter ammunisjon, liv og så videre, slik at du faktisk på mange måter blir en parasitt, noe som kanskje gir en ekstra dimensjon til fortellingen. For det er egentlig ikke snakk om at spillet blir så mye vanskeligere, bare at man må spille det på en helt annen måte. Og så er det bare å gi deg hen til det lavere tempoet, og lagre veldig ofte. Så for min del var i hvert fall dette utelukkende skikkelig bra greier, bare ikke på lavere vanskelighetsgrader. Såpass bra at jeg også likte meg godt gjennom toeren hvis fortelling egentlig bare imiterer den i eneren, selv helt ned til det å ha merkelige slutter, men da uten at den egentlig gjør noe som helst nytt, annet enn å bytte ut objektivisme med kommunisme, noe som må være omtrent like edgy som når Dead Space, for spillforumdemografien, kritiserer scientologi. BioShock 2 ble ikke skrevet av Ken Levine da, men det er heldigvis skjønt selvfølgelig han som lager Infinite.

Spiller selv 999: Nine Hours, Nine Persons, Nine Doors for tiden, på DS. Ni folk blir låst inn i et stort skip av noen med gassmaske, og må løse puslespill for å komme seg ut. Greien er nemlig at de må finne en dør med tallet ni på før det har gått ni timer. Hvis ikke, så eksploderer de. Er flere regler enn det, men basically så er det en visual novel, og i grunn i større grad enn for eksempel Phoenix Wright, for det er virkelig bare tekst utenom når man et par ganger blir låst inn i et rom, og det kommer en heftig animeanimasjon på den opperste skjermen hvor hovedpersonen ser dramatisk ut, og så ~~~FIND AN ESCAPE!! Historien er skikkelig mystisk da, og jeg synes det er virkelig festlig at de ni personene hver er basert på sin respektive Enneatype, som er en slags personlighetsteori som deler menneskeheten grovt inn i ni forskjellige typer. Vet ikke hva jeg synes om at hun skal representere meg og mine, men det er altså veldig moro. Fikk den første av de seks sluttene igår, noe som egentlig ikke tok lang tid, men det er mange forskjellige valg i spillet sånn at jeg antar at jeg knapt har sett halvparten av spillet. Litt rystende hvor lite akkurat den slutten avslørte, men desto mer spennende å finne ut hva som egentlig foregår.

Ellers har jeg i det siste følt virkelig for å spille et JRPG, men vet ikke helt hva ennå.

Lasse skrev:

Aleks skrev:

Ellers har jeg i det siste følt virkelig for å spille et JRPG, men vet ikke helt hva ennå.

Enkelt: Xenoblade.

Åååååå, jeg har begynt på det! Men ikke fått spilt det på en stund. Har en sånn greie med at jeg må gjøre alle sideoppdragene jeg ser, og da var det på et punkt akkurat nok uspennende til at jeg begynte på noe annet da noe annet jeg ikke husker kom ut. Har spilt alle de andre Xeno-spillene og er skikkelig fan da, men høm. Snart juleferie nå, og da kommer jeg ikke til å være der Wii-en min er, så da blir det likevel neppe det. Kjipt at Tales of the Abyss 3DS forsvant fra alle nettbutikker før jeg rakk finne ut jeg ville ha det nå, men lurer kanskje på om jeg endelig skal spille gjennom Final Fantasy Tactics, samtidig som jeg også synes jeg har lov å begynne på et nytt Shin Megami Tensei siden jeg ble ferdig med Persona 4 tidligere i år ... Får se!!

Rundet spillet 4 dager etter at jeg lastet det ned fra en venns japanske PSN-konto (fordi jeg fortsatt ventet på mitt) og brukte rundt 45-50 timer på å runde det. Jeg hadde sikkert brukt mye mindre tid hvis det ikke var for massevis av etterspørsler fra diverse NPC, grinding osv. Siden Final Fantasy Type-0 (tidligere under navnet Agito XIII) er del av Fabula Nova Crystallis, så deler spillet enkelte termer med Final Fantasy XIII, XIII-2 og Versus XIII (f.eks. l'Cie, fal'Cie osv). Handlingen foregår på kontinentet Oriense, som er delt opp i de fire nasjonene Rubrum, Milites, Lorican og Concordia. Hvert land har også sin unike krystall som gir folkene spesielle krefter; Rubrums Suzaku-krystall gir magi, Milites' Byakko-krystall gir våpen (begavet innenfor teknologi), Loricans Genbu-krystall gir forsvar (folkene vokser seg stoooore), Concordias Sōryū-krystall gir drager (folkene er småtasser men kan kommunisere med drager og monstrer). Det hele starter med at kongen av Milites forsvinner på mystisk vis, så øverstkommanderende for militæret, Cid Aulstyne, ser sitt snitt med å bryte en fredstraktat som har vart i flere hundre år. Et av landene blir bokstavlig talt bombet sønder og sammen, og deretter blir Rubrum invadert av Milites. Cid har også et varsomt øye til Rubrum Peristylium Suzaku, et magiakademi som også fungerer som Rubrums militær. I begynnelsen går det veldig dårlig for Rubrum, fordi Milites har utviklet en maskin kalt "Crystal Jammer", som kansellerer effekten til en krystall (noe som gjør at magien til Rubrum fungerer dårlig).

Men all håp er ikke borte. De 12 studentene fra den mystiske gruppen "Class Zero" (kjennetegnes av den røde kappen, og som av en eller annen grunn ikke er påvirket av Milites sin Crystal Jammer) setter i gang en snuoperasjon med å drive Milites-militæret ut av Rubrum. Navnene på disse 12 studentene er:

Ace: bruker kortstokk.
Deuce: bruker fløyte.
Trey: bruker pil og bue.
Cater: bruker pistol med magiske kuler.
Cinque: bruker svær klubbe.
Sice bruker ljå.
Seven: bruker pisk.
Eight: bruker slag og spark.
Nine: bruker lanse.
Jack: bruker katana.
Queen: bruker sverd.
King: bruker to pistoler.

I tillegg har vi Machina Kunagiri (bruker to kårder) og Rem Tokimiya (bruker to dolker). Disse to er barndomsvenner og ble nylig overført til Class Zero, men de blir fortsatt påvirket av Crystal Jammer. Alle 14 figurene kan brukes, og de spilles veldig forskjellig fra hverandre.

Spillet er delt inn i kapitler, og i hvert kapittel (som regel delt opp i to deler) har man en viss antall dager/timer til disposisjon før man hopper inn i et hovedoppdrag. Metodene for å bruke opp disse dagene/timene er blant annet å snakke med folk (med "!" over hodet) i akademiet slik at du før diverse items (bruker opp 2 timer), dra ut på verdenskartet (bruker opp 6 timer når du går inn og ut av selve akademiet) eller gjøre alternative oppdrag som å frigjøre byer, presse fienden tilbake osv (bruker opp 12 timer). Både i akademiet og småbyene finner du folk som spør deg om diverse tjenester, som kan være alt fra å drepe 10 av et monster, fange 3-4 fiender, få tak item fra en hule osv.

Kampsystemet er en videreutvikling av ATB og foregår i sanntid. Angrepene er satt til knappene , , og . brukes alltid til defensive egenskaper som Cure, Wall, Avoid osv. De resterende knappene brukes til vanlig angrep (som er basert på våpenet figuren din bruker) og offensiv magi eller "Ability" som varierer fra figur til figur. Offensiv magi er delt inn i (fra begynnelsen) "Rifle", "Shotgun" og "Bomb", som fungerer på forskjellige måter, og du har elementene ild, is og elektrisitet å velge mellom. Under kampene har man tre aktive figurer om gangen, hvor den ene kontrolleres av spilleren (du kan bytte på de aktive figurene ved å holde nede L-knappen og trykke høyre/venstre på styrekorset). Under de fleste oppdrag kan man også ta i bruk og styre velkjente summons som Bahamut, Odin og Shiva. Minuset er at man må ofre en av de tre aktive figurene i laget for å bruke summons, og at man bare kan bruke summons i 45 sekunder ~ 2 minutter.

Fra døde fiender kan man få ut noe som kalles "Phantoma". Phantoma brukes bla.a. til å få litt MP tilbake, og Phantoma som samles opp kan brukes i et system som kalt "Alto Crystarium". I Alto Crystarium oppgraderer man de magiene som er tilgjengelig. Enten ved å gi magien mindre cast time, bruke mindre MP, ha lengre/større rekkevidde osv.

På verdenskartet er kampene tilfeldige (med mindre man rir på en chocobo), eller ved å løpe på et monstersymbol (monstrene her er som regel level 99). Etter en fullført tilfeldig kamp kan man enkelte ganger få et alternativ om å slåss videre mot de samme fiendene (de blir gradvis sterkere hvis man fortsetter å slåss). Det finnes også oppdrag hvor spillet fungerer som en type RTS (video her). Man har ikke full kontroll over de allierte troppene, annet enn hvilket mål de skal angripe og hvilken element de skal angripe med.

Plottet er ganske rett fram (med unntak av slutten og en ekstra mellomscene som dukker opp etter at man har rundet spillet). I prologen (etter ca. 10 minutter med cutscene) hopper man rett inn et oppdrag hvor man skal drive Milites-styrkene ut av Peristylium Suzaku. Mellomscener dukker som regel opp rett etter begynnelsen på et nytt kapittel, eller rett før kapittelet slutter. Men det finnes også tilfeller hvor man får mellomscener ved å snakke til medstudenter i akademiet (med "!" over hodet) eller før/underveis/etter i et (alternativ) oppdrag. Figurene utvikler seg ikke så mye (siden det er 14 hovedpersoner), selv om det er litt mere fokus på Machina og Rem enn resten av Class Zero. Jeg merket dette spesielt godt i spillets sluttscene hvor alle i Class Zero dør med unntak av Machina og Rem. Jeg føler at scenen hadde gjort litt sterkere inntrykk hvis spilleren ble mer kjent med de andre figurene.

Ellers er det noen negative småting som litt knotete kameraføring under kampene, spesielt i trange korridorer med fiender som flytter på seg, eller i huler hvor man slåss mot svære monstrer som Behemoth. Experience deles bare mellom de figurene som er aktive i kampene. Så de som sitter på benken får ikke noe med mindre du faktisk bruker dem. Det finnes en arena hvor man bruker en av figurene for å slåss mot endeløse rekker med fiender, men dette blir etterhvert ganske ensformig. Ellers finner man også en funksjon hvor man får experience points og AP ved å sette spillet i Sleep Mode, men det tar tid å samle opp experience points med denne funksjonen. Det er heller ikke mulig å gjøre flere forskjellige sidequest samtidig (sidequest som i hjelpe folk med ditt og datt). Man må med andre ord avbryte sidequest som en holder på med, hvis man vil gjøre ta en ny (spesielt irriterende med tanken på Xenoblade som lar deg ha 32801234 forskjellige sidequest om gangen). En anbefalt metode er først å gjøre seg ferdig med sidequests som en finner i de forskjellige byene, deretter gjøre sidequest fra akademiet som krever at du må ut på verdenskartet. Det er også påkrevd å spille igjennom minst 2-3 ganger for å få med seg alt. mest fordi det er en haug av alternative oppdrag og noen sidequest som krever level 40+ eller mer, men også fordi man får en alternativ hemmelig (happy happy) sluttscene. Det er egentlig ikke så ille siden absolutt alt (level, våpen, osv.) overføres til New Game+ (som jeg driver med akkurat nå). Dessuten kan man snakke med folk (de som hadde "!" over hodet i første gjennomgang) i akademiet uten at dagene og timene i spillet flyr, men allikevel få de samme items.

Og om jeg liker spillet? Gjett om! Dette blir sannsynligvis favorittspillet mitt til PSP, foran Dissidia 012 og Valkyria Chronicles 3. Synd ingen på NUF eller i Norge generelt bryr seg om dette spillet, siden det er et JRPG til Playstation Portable (og spillet bruker to UMD!). Forresten burde Takeharu Ishimoto bli hovedkomponisten til Final Fantasy XV. Noen av favorittlåtene mine (ved siden av sangen til Bump of Chicken) fra spillet er:

Three Hours of Fate
Wings of Fire
Apostles of the Crystal
Divine Protection of the Crystal
When the Suzaku Flag Stands
Battle: Weapons of White
Battle: Peaceful Fighting (Long Version)

Og bare fordi jeg fikk lyst.




Ellers har jeg rundet Rayman Origins. Spillet varte lengre enn jeg trodde, og alt med spillet ser så pent ut. Det var 4-5 brett jeg hadde trøbbel med, ellers var vanskelighetsgraden ganske greit (og ikke som Super Meat Boy, ugh). Spilte også litt Persona 3 Portable og nådde 254. etasje av Tartarus. En måned bør være nok tid til å få maks Social Link med Mitsuru og Aegis.

Og en liten ting jeg stusset på med min PSP-samling fra april 2009 og slik den ser ut nå. (Ikke dra til Japan, det er ikke bra for lommeboka og bankkontoen)

Sist endret av 坂田銀時 (17/12 2011 02:24:33)

Av ren nysgjerrighet lyttet jeg til den ene versjonen av Chocobo's Theme fra Final Fantasy XIII-2. Hjelp, ørene mine.

Tales of Graces F kommer til Europa neste sommer. Men ingen kommer til å bry seg fordi spillet er utviklet av Team Destiny, og figurene er ganske jentete tegnet. :(

Begynte å spille Apollo Justice idag. Virker som et kult spill, men føler det foreløpig er vanskelig å identifisere seg med den plutselig rolige holdningen til Wright. Fyren er som en hippie. Likevel, fantastisk artig, og historien virker kul.

Essi skrev:

Begynte å spille Apollo Justice idag. Virker som et kult spill, men føler det foreløpig er vanskelig å identifisere seg med den plutselig rolige holdningen til Wright. Fyren er som en hippie. Likevel, fantastisk artig, og historien virker kul.

Jeg liker det, men hadde foretrukket om det ikke involverte Wright. Er så distansert fra tidligere spill i serien på alle måter, og han har en helt ny personlighet. Utenom at alle vennene hans har forsvunnet. Mulig jeg ikke hadde følt det på samme måte om jeg ikke hadde hørt at Phoenix Wright ble presset inn i mentorrollen av EXECUTIVES, da. Vanskelig å si. Det er i hvert fall veldig pent! Har du spilt Edgeworth sitt spill ennå? Liker mye bedre å kunne gå rundt og undersøke ting enn den førstepersons måten, men er sikker på at Apollo Justice har mye lekrere animasjoner. Trucy er bare showoff fra deres side, liksom.

Redmist skrev:

Har du spilt Edgeworth sitt spill ennå?

Nope, har ikke det. Tror det er det eneste jeg mangler etter Apollo, da. Skal definitivt spilles

Spilt gjennom første del av Super Mario 3D Land. Virket helt greit egentlig. Misliker hvor treig Mario er og spesielt hvor dårlig han hopper i spillet. Tror jeg har blitt for vandt til Galaxy. Liker ikke helt hvor mye de stjeler fra SMW og SMB3, samt Galaxy. Alt i alt virker det som en kortere og mer fattigere versjon av Galaxy. Vanskelighetsgraden er helt grei.
Nå skal jeg teste ut Cave Story+ siden jeg har hørt så mye godt om det.

Rundet Metroid Fusion på en dag (bare at jeg startet på lørdagskvelden og fullførte søndag), og jeg likte det veldig godt. Er mange som sier at det suger, men jeg koste meg hvertfall! Det når ikke helt opp til Super Metroid så klart, det ble litt for lineært, noe kjedelig musikk og jeg hatet hvordan alle vanlige fiender er pissenkle og så BAM er bossene helt overkill.