Jeg lager nå en tråd som jeg har ønsket meg lenge: en skikkelig mimretråd.
Personlig er jeg veldig glad i å mimre, og dette gjelder også spill. Det er som regel slik at det er en situasjon jeg husker spesielt godt, og spillet får dermed en assosiasjon med disse omstendighetene i mitt hode.
Meningen med emnet er rett og slett å dele dine minner. Ved diskusjon, vær så snill å være hyggelige mot hverandre. Denne tråden skal være koslig!
Lag gjerne èn post som dere oppdaterer, eller legg til en post dersom du kommer på et spillminne til.
Jeg begynner, slik at dere får en analse om hvordan jeg ser postene for meg.


Oblivion har gitt meg flere hundre timer med vanvittig underholdning. Dette spillet var jeg rett og slett forelsket i. Jeg husker jeg og to kompiser dro innover til byen, nærmere bestemt Spider-Man. Her kjøpte jeg CE-utgaven, mens en av kompisene mine kjøpte den vanlige utgaven. Frode Haugen (programleder for Spillmagasinet på den tiden) var også i butikken, og han ga oss et råd om å save før vi forlot kloakken. Da vi var tilbake hos den ene kompisen, var vi klare for en natt med gaming. Jeg fyrte opp Oblivion og det første jeg gjorde etter å ha forlatt kloakken var å ta hesten til en vokter og ri av gårde.
Når jeg tenker på Oblivion får jeg også bilder i hodet av den fine naturen spillet presenterer, med løpende hjorter og bandits på bruene, og begynner å spille av musikken i hodet.


Kameo var ikke det beste spillet jeg har spilt, men jeg digget det likevel. At dette minnet betyr noe er nok også på grunn av tidspunktet jeg kjøpte det på. Dette spillet kjøpte jeg sammen med Xbox 360 den dagen salget startet her i Norge. Jeg hadde fått et gavekort til jul med verdi til å dekke kjøpet av en X360.
Pappa ringte Lefdal på Alnabru og fikk beskjed om at de hadde en Xbox 360 til oss. Da vi kom frem fikk vi en litt annen beskjed: Xboxen vi hadde blitt lovet var holdt av til noen andre. Det fant ikke pappa seg i, og etter litt kjefting og kverrulering ble det Xbox på meg. Denne utgaven hadde jo ikke Wi-Fi innebygget, og av en eller annen grunn var jeg totalt innstilt på å være logget på Xbox Live, så jeg plasserte tv og rigget til rett ved routeren i mangel på en lang kabel. Jeg husker jeg var fascinert av grafikken, men også hvor skuffet jeg ble da jeg hadde rundet Kameo på bare noen timer.


Åh, herregud. Dette spillet savner jeg. Jeg må få spilt det igjen snart. Her har jeg dessverre glemt mye, men husker en kompis av meg hadde fått lov til å sove hos meg selv om vi skulle på skolen dagen etter. Selv om jeg bor 30 meter unna barneskolen, klarte vi å komme for sent fordi vi spilte Spyro på morgenkvisten.


Regner vel med at dette spillet dukker opp flere ganger. Det minnet som sitter sterkest her er da jeg og samme kompis som nevnt ovenfor satt på gulvet på rommet mitt og spilte dette spillet. Av en eller annen grunn fant vi det svært underholdende å kjøre i togsporene på den togbanen i ørkenen. Vi var til meg med gærne nok til å kjøre i motsatt retning av toget. Dette holdt vi på med lenge mens vi ble servert pølse og pommes frites. Kos!


Jeg ble veldig glad da mamma ga meg tillatelse til å kjøpe dette spillet. Vi kjørte til en Mix-kiosk på kveldingen og kjøpte spillet som skulle vise seg å være fantastisk. Jeg husker jeg aldri var klok nok til å finne ut hvordan jeg fikk tilgang til det siste brettet (kanskje det var flere, jeg vet ikke). Det var også mange, mange timer med multiplayer, hvor jeg var (nesten) uslåelig. Husker hvor stas det var å kaste remote mines rundt på veggene inne på doen på Facility (?). Dette brettet kalte vi bare "dassen".


Dette spillet var heftig. Husker det var om å gjøre å få robotene til å se så stygge ut som mulig, og hvor gøy det var å hoppe sinnsykt høyt.

Kommer med mer senere.